Julens dillemmaer..

Ja jeg er en julefrik...Jeg tenker allerede en god del på julen. Og jeg gleder meg.

Men jeg har mye tanker rundt selve julaften. Hvem jeg skal feire jul sammen med.

Min x-mann har tidligere sagt at lillegutt skulle feire jul hjemme hos meg, også kan han komme og feire sammen med oss.Det er lenge siden han snakket om dette, og nå har han ny samboer, så jeg vet ikke om han mener dette lenger. Jeg har ikke spurt han heller.

Jeg har ikke lyst til å feire jul sammen med han. Men dersom han vil, får han selvfølgelig komme og feire jul sammen med sønnen sin. Jeg har ikke tenkt å nekte han.

Jeg har ny kjæreste nå. Jeg vil gjerne feire jul sammen med han.

Å feire jul sammen alle sammen er dessverre ikke et alternativ. Det ville bli en eneste stor katastrofe. Alle ville være anstrengt og ukomfortabel. Det ville ikke bli noen koselig kveld for noen.

Så har vi foreldrene våre. Mine foreldre er skilte og bor begge alene. Min x-manns mor bor alene, og min nye kjærestes far er alene. Ingen skal sitte alene på julkvelden.....men jeg kan ikke samle alle heller.

Dette krever en del spekulering for å få kabalen til å gå opp til alles beste.

Jeg håper bare min x-mann finner ut at han skal feire sammen med sin nye samboer i stedet. Det kommer sikkert an på om hun skal feire sammen med faren til hennes barn eller ikke.....

Det er heldigvis en stund igjen til jul, men jeg tenker mye på dette allerede.

Håper bare det løser seg for alles beste. Hovedsaken er at sønnen min får en koselig jul, med familien sin rundt seg.

Høstens målsettinger

Nå begynner høsten sånn smått å komme snikende. Luften er kjørligere og kveldene er mørkere. Snart skifter naturen farger også.

Jeg er glad i høsten. Etter en deilig sommer med uteliv og aktiviteter, er det godt med litt roligere kvelder innendørs nå. Jeg liker å tenne stearinlys, lage en kopp te, eller drikke et glass vin, og krølle seg sammen under et pledd på sofaen. Bare kose seg og slappe av med en god bok, eller litt tv-titting.

Som vanlig på denne tiden av året kommer tankene om at "nå må jeg begynne å leve et nytt og bedre liv". Etter en sommersesong med mye grillmat og lite trening, føler jeg at jeg må bli sunnere.

Denne gangen har jeg satt meg en del mål for høsten (som så mange ganger før...) Disse er som følger:

• Sette opp ukesmenyer for middager
• Handle 1-2 ganger i uke. Skrive handleliste og holde meg til den.
• Jeg vil prøve å komme i gang med trening igjen. Målet er i første omgang 1 gang i uka for å få rutine. Deretter øke til 2-3 ganger i uka.
• Gå turer
• Drikke mer vann
• Drikke mindre kaffe
• Sette av tid til meg selv. Som alenemor med fulltidsjobb og enebolig blir det ikke mye tid til overs til å gjøre ting for meg selv.
• Bli flinkere til å gjøre ting sammen med lillegutt. Kvalitetstid :-))
• Ta vare på kjæresten min og folholdet vårt. Sette av tid til å være kjærester.....
• Innarbeide rutiner for husarbeid.
• Og sist, men ikke minst, prøve å legge meg tidligere om kveldene.

Så burde jeg vel kanskje prøve å stumpe røyken også.....

Tilbake....sterkere enn noen gang

Nå er det 10 måneder siden det ble slutt mellom meg og min x-mann. Det som den gang var værre enn verdens undergang, viste seg å være til det beste.

Selv om jeg da ikke kunne se noe lys i tunellen, har det i ettertid gått opp for meg at det ikke var selve forholdet og mannen jeg sørget over. Det var nok heller tapet av tryggheten, stabiliteten, familie, venner og ikke minst familien til sønnen vår jeg sørget over.

Nå, 10 måneder senere, er jeg kommet sterkere ut av dette. Jeg og sønnen min klarer oss bra. Vi har klart å beholde hjemmet vårt og nærmiljøet vårt. Økonomien kunne selvsagt vært bedre, men vi har tak over hodet, mat på bordet og klær på kroppen. Det er det viktigste.

Ny kjæreste har jeg også fått. En fantastisk, hærlig, snill mann som jeg er så hodestups forelsket i....vi håper til og med å flytte sammen om en stund.

Men det viktigste i allt dette er at jeg har lært at uansett hvor mye motgang man møter, kommer man over det. Livet går videre og man må bare gjøre det beste ut av det....