Nå er det 10 måneder siden det ble slutt mellom meg og min x-mann. Det som den gang var værre enn verdens undergang, viste seg å være til det beste.
Selv om jeg da ikke kunne se noe lys i tunellen, har det i ettertid gått opp for meg at det ikke var selve forholdet og mannen jeg sørget over. Det var nok heller tapet av tryggheten, stabiliteten, familie, venner og ikke minst familien til sønnen vår jeg sørget over.
Nå, 10 måneder senere, er jeg kommet sterkere ut av dette. Jeg og sønnen min klarer oss bra. Vi har klart å beholde hjemmet vårt og nærmiljøet vårt. Økonomien kunne selvsagt vært bedre, men vi har tak over hodet, mat på bordet og klær på kroppen. Det er det viktigste.
Ny kjæreste har jeg også fått. En fantastisk, hærlig, snill mann som jeg er så hodestups forelsket i....vi håper til og med å flytte sammen om en stund.
Men det viktigste i allt dette er at jeg har lært at uansett hvor mye motgang man møter, kommer man over det. Livet går videre og man må bare gjøre det beste ut av det....
tirsdag 18. august 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar