Det eneste som holder meg oppe for tiden er tanken på at jeg skal klare å få han tilbake. Før eller siden. Hver gang jeg tenker på at han er borte eller at jeg har mistet han er det nesten som om jeg får jeg får pusteproblemer og det knyter seg i magen. Jeg klarer bare ikke å tenke på det nå.
Jeg vet at det eneste jeg kan gjøre nå er å gi han tid.
Han vet at jeg elsker han. Han vet han betyr alt for meg. Han vet jeg vil ha han tilbake.
Nå må jeg forsøke å la han være i fred. La han få tid til å sortere tankene sine.
Kanskje han da etterhvert vil begynne å savne meg, savne livet vårt og savne miljøet her. Kanskje vi kan nærme oss hverandre igjen da.
Jeg vet at dette antagelig bare er desperate tanker fra min side, og at sannsynligheten for å få han tilbake er liten, men jeg klarer ikke tenke på annet.
Det er værst om morgenen når jeg våkner opp alene i sengen med gråten i halsen. Og om kveldene når alle tankene kommer snikende og jeg ikke har han her og snakke med og støtte meg til.
Men jeg skal klare det. Jeg gir ikke opp mannen i mitt liv og mitt barns far sånn uten videre. Det kan jeg ikke.
Problemet mitt nå er bare hvordan jeg skal forholde meg til han når vi er sammen med ungen vår? Jeg må forsøke å være sterk, selv om det ikke er enkelt.
lørdag 8. november 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
3 kommentarer:
Uff, jeg er lei meg på dine vegne, og har heller ingen gode råd på lager.. Men jeg håper inderlig at du finner ut av det, og at alt ordner seg tilslutt:)
Men jeg tror du er inne på noe. Gi det tid og se hva som skjer..
stor klem.
Ja - gi det tid. Kanskje han kommer tilbake, kanskje ikke, men du må uansett forsøke å bygge deg opp. Ikke legg alt håp og all tankevirksomhet i dette "kanskje". Tenk på deg selv og ungen din, det er dere som er viktige nå. Jeg vet det er vanskelig, men ikke steng deg inne. Oppsøk venner og familie du kan snakke med, ikke nødvendigvis dem som synes synd på deg (selv om det er utrolig deilig...), men dem som kan hjelpe deg opp igjen. Vis både ham og deg selv at du klarer deg bra! Lykke til.
Hei :) Jeg leste innlegget ditt "hvordan få han tilbake" fordi det dukket opp når jeg googlet "hvordan få han tilbake" som du sikkert skjønner er jeg i nesten akkurat samme situasjon selv nåå.. Og jeg bare lurer; fikk du han tilbake? Please svar på min blogg: maarleeneee.blogg.no
Legg inn en kommentar