Trassalderen - hvordan skal man takle den??

Vår kjære lille 4-åring er i trassalderen for tiden. Og det noe så til de grader... Mamma og Pappas tålmodighet settes på prøve dagen lang.

Dette er visstnok en tid vi skal ønske velkommen ifølge ekspertene, fordi det er en viktig del av barnets personlige utvikling. Men når hverdagen for tiden stort sett består av konstant testing av grenser og ukontrollerte raserianfall er det sannelig ikke så lett å beholde roen.

Spesielt ikke om morgenen når du allerede er litt sent ute i forhold til jobben, og vår lille hjerteknuser blir rasende fordi mamma tok på feil sokke først!

Etter en del surfing på nettet har jeg funnet følgende tips fom vi vil forsøke i påvente av at denne fasen er over (for det går over, heldigvis):

* Vi skal la raserianfallet gå over før vi prøver å snakke med han.
* Vi skal forsøke så godt vi kan å beholde roen selv...det kan sikkert være en prøvelse titt og ofte, men vi skal gjøre så godt vi kan.
* Vi skal være rolig og vennlig, men bestemt. Og vi skal på best mulig måte forklare han hvorfor han ikke kan gjøre det han har lyst til.
* Gi mye ros når han oppfører seg bra.
* Forsøke å forberede han på hva som skal skje før situasjoner hvor han ofte slår seg vrang.

Og sist men ikke minst skal vi trøste oss med at dette er en naturlig fase av hans liv, og at det går over!