Drømmen om sekstimersdagen.

Jeg jobber bedre under stress. Jeg er mye mer effektiv om jeg har mye å gjøre enn om jeg har lite. Jeg tror på ingen måte at jeg på min arbeidsplass får utført så mye mindre pr dag dersom vi innfører sekstimersdag. Det blir kanskje mindre pauser og litt mindre sosialt, men jeg vil påstå at den siste timen om dagen uansett ikke er så produktiv.

Det å kunne komme tidligere hjem til familien og få mer tid sammen om ettermiddagen vil være gull verd for meg. Jeg synes ikke tiden strekker ordentlig til nå. Når man etter arbeidstid skal hente barn i barnehagen, handle, lage middag og gjøre litt husarbeid er det ikke mye tid igjen til kvalitetstid med familien før lillegutt skal i seng.

Jeg tenker også på alle de i Norge som er uføretrygdet. Jeg tror ikke at alle av de er 100% ufør. En god del av de vil kunne være i arbeidslivet, i hvertfall på deltid, dersom arbeidsgiverne og staten var mer villige til å legge til rette for dette. Jeg tror nok at en god del av de også ønsker å være i jobb på en eller annen måte, men er ikke i stand til å jobbe full stilling.

Arbeiderpartiets statssekretær Raymond Johansen mener sekstimersdagen er urealistisk å innføre for alle, men er åpen for å se på ordninger som hjelper folk tilbake til arbeidslivet.

Jeg er sikker på at det var samme motstand når vi har innført kortere arbeidstid tidligere. F.eks da man gikk fra 40 timers uke til 37,5.