Min fantastiske gutt

Etter en tung dag med mye fortvilelse og gråting forteller lillegutt på 4 år til en som er på besøk:

- Mamma er lei seg fordi pappa har flyttet til et annet sted

Så kravler han opp i fanget mitt og gir meg en skikkelig god klem og sier

- Men mamma, du har jo en venn

- Åja sier jeg. Har jeg det?

- Ja sier han. Jeg er jo vennen din, så da trenger du ikke være lei deg.

Da smelter mammahjertet mitt og jeg er så glad for at jeg har verdens mest fantastiske gutt.

Nå skal jeg ta meg sammen...

Nå er det litt over en måned siden mannen sa at forholde vårt var over, og siden da har jeg hatt flere dårlige dager enn gode. Stort sett har dagene bestått av gråting og bare å sitte der som en zombie og glo i veggen.

Folk rundt meg begynner å bli ganske bekymret for meg fordi jeg er så langt nede, så nå har jeg fått meg noen litt beroligende tabeletter for å bruke i en overgangsperiode såjeg kommer meg litt opp igjen. Jeg er fremdeles sykemeldt, men ønsker nå å begynne å jobbe litt og komme meg litt ut blandt folk.

Og nå skal jeg begynne å gjøre noe i stedet for bare å sitte der.

Det første jeg skal gjøre er å ommøbelere i stua i morgen. Nå skal jeg ha det slik som jeg vil ha det. Nye gardiner har jeg også tenkt å investere i, selv om jeg egentlig ikke har råd til det nå.

Jeg skal også på bytur i morgen sammen med en venninne. Jeg må begynne å få kjøpt noen julegaver siden jeg er skikkelig på etterskudd med juleforberedelsene.

Jeg skal også nå begynne juleforberedelsene på alvor. Jeg og lillegutt skal ha en skikkelig koselig jul uansett. Så skal vi virkelig vise den drittsekken (som jeg fremdeles elsker) hva han går glipp av. Vi skal klare oss utmerket uten han.

Hvordan få han tilbake?

Det eneste som holder meg oppe for tiden er tanken på at jeg skal klare å få han tilbake. Før eller siden. Hver gang jeg tenker på at han er borte eller at jeg har mistet han er det nesten som om jeg får jeg får pusteproblemer og det knyter seg i magen. Jeg klarer bare ikke å tenke på det nå.

Jeg vet at det eneste jeg kan gjøre nå er å gi han tid.

Han vet at jeg elsker han. Han vet han betyr alt for meg. Han vet jeg vil ha han tilbake.

Nå må jeg forsøke å la han være i fred. La han få tid til å sortere tankene sine.

Kanskje han da etterhvert vil begynne å savne meg, savne livet vårt og savne miljøet her. Kanskje vi kan nærme oss hverandre igjen da.

Jeg vet at dette antagelig bare er desperate tanker fra min side, og at sannsynligheten for å få han tilbake er liten, men jeg klarer ikke tenke på annet.

Det er værst om morgenen når jeg våkner opp alene i sengen med gråten i halsen. Og om kveldene når alle tankene kommer snikende og jeg ikke har han her og snakke med og støtte meg til.

Men jeg skal klare det. Jeg gir ikke opp mannen i mitt liv og mitt barns far sånn uten videre. Det kan jeg ikke.

Problemet mitt nå er bare hvordan jeg skal forholde meg til han når vi er sammen med ungen vår? Jeg må forsøke å være sterk, selv om det ikke er enkelt.

Møte hos Familievernkontoret

I dag har vi hatt møte hos Familievernkontoret. Det var en stor skuffelse.

Møtet startet med at jeg forklarte situasjonen ut i fra mitt ståsted. At mannen min var flyttet ut og at jeg ville at vi skulle forsøke videre.

Jeg forklarte at jeg mente det ikke er unormalt at følelser kan gå i bølgedaler i et forhold.Og at mannen min (eller jeg må vel begynne å si eksen min nå da) har utrolig mye stress og dritt i livet sitt akkurat nå, av årsaker jeg ikke skal komme inn på her.

Jeg hadde forventet at de selvfølgelig skulle høre begge våres sider og ut i fra det kanskje gå litt dypere inn i saken. Kanskje snakke litt om familieverdier i og med at det er små barn innvolvert her. Kanskje komme med litt ting vi begge burde tenke over og kanskje avtale et oppfølgingsmøte om en stund.

Men nei. De hørte min side og hans side. Spurte han om han var klar for å sette sluttstrek for forholdet. Han svarte ja. Og da var det videre til snakk om fordeling av ongen, tvungen mekling og fordeling av eiendeler.

Jeg var så sint og skuffet da jeg gikk ut derfra.

Jeg vet at de ikke kan pålegge noen til å forsøke videre hvis de ikke vil. Men jeg hadde trodd at de tok familielivet til en liten gutt mer alvorlig enn som så.

Jeg er ikke glad i deg lengre...

Jeg har ikke skrevet noe her inne de siste ukene og grunnen er en plutselig omveltning av hele min verden.

Da jeg opprettet denne bloggen for bare 2 måneder siden skrev jeg at jeg hadde verdens beste samboer. Vi har vært sammen i over 10 år og har en liten gutt på 4 år sammen. Vi har hatt våre opp og nedturer som alle andre.

For 3 uker siden, under en krangel, sier han plutselig at nå orker han ikke mer. Det er slutt.

Han sier at han ikke er glad i meg lenger og har ikke vært det på en stund. Han vil ikke mer.

Jeg har grått, jeg har tryglet og bedt, jeg har argumert han omtrent til døde, men til ingen nytte.

Nå har han flyttet ut.

Det føles som om hele livet mitt bare raser. Jeg er fullstendig knust.

Jul i Blåfjell

Årets julekalender på NRK er Jul i Blåfjell og jeg gleder meg som en unge! Lillegutt var bare 4 måneder sist den ble sendt, så i år blir første gangen han ser den. Jeg er så spent på om han blir like begeistret som jeg er for den serien. Den er så koselig.

Jeg holder på å strikke Blåfjell-genser til han, og lurer på om jeg skal bestille lue fra Sparkjøp. Den er foret med fleece og klør kanskje ikke så mye da.

I år skal jeg også sikre meg serien på dvd for senere år. Jeg lette som en gal i fjor, med da var de utsolgt overalt.

Jeg gleder meg skikkelig til jul og holder på å planlegge hvilke julegaver som skal handles, pakker til adventskalenderen. Jeg gleder meg til og med til å sette på julemusikk og starte med julevasken...

Æ e nordlænning æ

Jeg er nordlenning.

Jeg synes det hadde vært knalltøfft med et OL i Tromsø.

Men ikke for en hver pris. Jeg synes det er helt greit at idrettsstyret sa nei til Tromsø 2018 når det viste seg at prislappen ble dobbelt så dyr om i utgangspunktet.

At mange nordlenninger er skuffet har jeg stor forståelse for. Spesielt de som har jobbet mye for å få OL til Tromsø. Det hadde vært en unik mulighet for å vise fram den flotte landsdelen. Bortsett fra at det stort sett er drittvær der på den tiden av året.

At Otto Jespersens monolog i Torsdagsklubben i går handlet om Tromsø 2018 var ikke overraskende. Men at noen nordlenninger kan føle seg støtt av hans uttalelser, kan jeg ikke tro. Det går ikke an å ta den mannen seriøst. Nordlenninger flest har sans for humor og en god posjon selvironi, så jeg tror de fleste bare synes slikt er litt gøy. Jeg har egentlig ikke så veldig stor sans for hans humor, men han har sine lyse øyeblikk.

Jeg håper at det blir et nytt OL i Norge en gang, men for min del kan vi gjerne vente noen år.

Drømmen om kortere arbeidstid

Jeg har en drøm om kortere arbeidstid. Gjerne jobbe bare 3 eller 4 dager i uka.

Slik som dagene er nå synes jeg at tiden ikke strekker til. Når vi kommer hjem fra jobb/barnehage og er klokka ofte halv seks - seks før vi er ferdig med middag. Da er det jo like før vi må begynne med kveldsstell/kveldsmat.

Helgene skal man dermed prøve å skvise mest mulig inn i og utnytte tiden best mulig.

Drømmen er å kunne ha fri en dag eller to i uka. Bare lillegutt og jeg. Slik at vi får bedre tid sammen. Han blir jo så alt for fort stor. Om to år begynner han på skolen og da er det for sent. Da er alle dagene opptatt.

Men så var det det med økonomi da. Med store lån og en rente som man ikke vet hvilken vei det går, er vi avhengig av de inntektene vi har. Jeg taper ganske mye på å jobbe 80% istedet for 100%.

Hadde man bare kunnet finne på noe lurt å jobbe med hjemmefra for å spe på inntektene. Jeg blir litt inspirert av en del av damene på InspirasjonOnline som faktisk gjør noe med drømmene sine.

Jeg får fortsette å vri hjernen så kanskje jeg også kan finne på noe lurt snart.

Ukesmenyer

Jeg tror jeg må bli flinkere til å planlegge hva vi skal ha til middag for flere dager framover.

Hver dag etter jobb setter vi oss i bilen og det samme spørsmålet kommer: "hva skal vi ha til middag i dag". Det er nesten om å gjøre å stille spørsmålet først, for da må den andre komme med forslag.

Bakdelen med dette er at man må innom butikken hver dag, og jeg hater å gå i butikken rett etter jobb. Når man er trøtt og sliten er ikke fantasien på topp, og da blir det som regel noe lettvindt (og usunt).

Som kjent bør man jo heller ikke handle når man er sulten, for da blir det en del unødvendige innkjøp.

Så nå skal jeg (igjen) forsøke å planlegge middagene for en uke av gangen, slik at det bare blir en eller to handleturer i løpet av uka. Kanskje sparer man noen kroner også...

Fast eller flytende rente?

Vi har hatt en fastrenteavtale med Husbanken de siste 5 årene. En avtale vi mestparten av tiden egentlig har tapt på. Men siden vi har halve huslånet i en annen bank med flytende rente, har den fastrenteavtalen vært god å ha fordi vi hele tiden har visst hvor mye vi må betale i måneden.

Nå går går den avtalen ut og vi må ta stilling til om vi vil fortsette med ny fastrente eller la den være flytende.

I dagens turbulente pengemarked er det ikke enkelt å skulle forsøke å forutse hvilken vei renta vil gå.

Kristin Halvorsen mener at Norges Bank må låne ut penger til en gunstig rente, slik at pengemarkedsrenta går ned, og dermed boliglånsrenta.
Dersom det skjer og renta går ned vil jo en ny fastrenteavtale ikke være gunstig for oss.

Men dersom renta går videre opp til 9-10 prosent vil hver femte låntaker i Norge få problemer med lånene sine hevder en forbrukerøkonom i Postbanken.
Jeg tror nok at vil vil kunne betjene lånet vårt uansett, men da vil vi måtte kutte ned på en del andre ting.

Dette er ikke enkelt når de forskjellige "ekspertene" mener forskjellige ting. Hva skal vi velge? Vi har bare noen dager igjen å tenke på.
Jeg tror vi heller mest mot å binde renta på nytt, selv om vi taper på det, men jeg er veldig usikker.

Likebehandling av alle barn i barnehage

Jeg har lillegutt i en privat foreldreeid barnehage. I dag fikk jeg en mail som var videresendt fra Private Barnehagers Landsforbund.

Der sto det at regjeringen ønsker å fjerne følgende fra barnehageloven:

"§ 14. Offentlig tilskudd til private barnehager. Godkjente barnehager
skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd"

Til tross for at dette står i dagens lov mottar private barnehager kun 85% av den støtten komunale barnehager får.

Hvorfor mener regjeringen at ikke mitt barn er like mye verd som alle andre barn, uavhengig av hvilken barnehage de går i? Hvorfor skal ikke han ha et like godt tilbud som de andre i kommunen?

I vårt moderne samfunn og med den økonomien som Norge har burde ikke dette engang være et tema. Det burde være en selvfølge at alle barn får de samme mulighetene. Uansett hvor de bor og hvilken barnehage de har fått plass i.

Frode Kirkedam, som selv har barn i privat barnehage, lanserte våren 2008 et opprop via internett hvor foreldre ble oppfordret til å støtte saken. Dette oppropet er nå relansert i håp om å få flere underskrifter.

Derdom du, i likhet med meg, synes dette er helt høl i hue.......ta en titt her.

Årets Robinson - en gjeng med pyser?

Det er allerede fem deltakere som i løpet av tre episoder ønsker seg hjem. På spørsmål om de har gjort en for dårlig intervjurunde svarer Line Vee Hanum, informasjonsansvarlig i TV3 til VG:

- Det er vanskelig å vite på forhånd hvordan deltagerne vil reagere på
livet på en øde øy, det å være utendørs 24 timer i døgnet og på
gruppedynamikken, selv om det gjøres flere intervjurunder og
motivasjonssjekker.

Hva med de som har meldt seg på til denne konkurransen? De burde jo vite litt om hva de går til. Det er ikke første gang Robinson sendes på norsk tv, og alle som følger litt med i media, har vel fått med seg at det ikke er noen feriekoloni på Robinson-øya.

Ryggproblemer kan kanskje ikke forutsees, men hjemlengsel, matmangel o.l. synes jeg er dårlige grunner til å ville trekke seg. Før man melder seg på en slik konkurranse, bør man kjenne seg selv såpass at man vet om man vil takle hjemlengsel.

Jeg håper fortsettelsen ikke er like dårlig. Man blir fort lei av å se på folk som bare sutrer.

Enighet om redningspakke i USA

Da er demokratene og republikanerne endelig kommet til enighet om en finansiell redningspakke for den amerikanske økonomien.

Men det ser likevel ikke ut til at det blir noen ende på elendigheten.

Oslo Børs er i minus i dag, og de amerikanske futtene peker kraftig nedover i dag også.

Jeg har en del sparepenger investert på børsen som per dags dato ikke har noen spesielt god utvikling.

Og ja, jeg er klar over risikoen ved investering i aksjer. Og nei, jeg har ikke investert penger jeg ikke har råd til å tape.

Men nå er jeg mektig lei over at Bush og resten av den amerikanske finansielle verden skal styre alt. Jeg er lei av at det skal gå ut over oss småsparere når amerikanske banker driter på draget.

Jeg får vel sitte med disse aksjene noen år til markedet roer seg. Heldigvis betaler de utbytte slik at jeg har noe igjen likevel, selv om størrelsen sikkert blir fallende på lik linje med verdensøkonomien.

Jeg gleder meg i hvertfall til vi er ferdige med Bush.

Ny uke - nye muligheter

Så var det mandag igjen. Helga var som vanlig unnagjort på et blunk, og alle de store planene jeg hadde om alt jeg skulle få gjort, gikk som vanlig rett i vasken.

I Flylady sitt opplegg har hun noe som hun kaller antiutsettelsesdag. En dag i uka hvor du skal få gjort noe du har utsatt lenge.

Denne uka tenkte jeg at jeg skulle prøve meg med en antiutsettelsesuke. Jeg skal konsentrere meg om å få gjort unna en del ting jeg har hatt på plakaten en stund.

Det viktigste denne uka er å ta en tur til byen og kjøpe inn høst/vinter-utstyr til lillegutt. Jeg må handle ny vinterdress, vintersko, longser, votter og ullundertøy, så her er det bare å gjøre klart kortet.

Jeg må også få bestillt meg time til frisøren for nå er håret så langt og tungt at det bare henger rett ned.

En del prosjekter hjemme har jeg også. Pakke bort resten av hageutstyr før høststormene setter inn + ett rom på loftet som skal tømmes/ryddes ferdig.

I tillegg har jeg lovet lenge at jeg og lillegutt skulle ta en tur i bassenget, men det passer liksom aldri.

Så får vi se denne gangen da. Jeg starter i hvertfall uka med friskt mot.

"Kunsten å få gjort alt og likevel ha tid til deg selv" av Dawna Walter

Jeg kom over denne tittelen for en god stund siden. Jeg husker ikke hvor det var, antagelig på ett eller annet forum.

Boken har stadig vekk dukket opp i tankene mine. Jeg har lenge hatt lyst til å kjøpe den, men var usikker på om den var så bra som den høres ut.

Så fant jeg den på biblioteket, og lånte den med hjem for å kose meg med den i helga.

Men jeg ble skuffet. Det var ikke akkurat noe revolusjonerende med den.

Når jeg leser tittelen forventer jeg masse gode tips for å effektivisere seg selv, slik at man får mer tid til overs enn man har fra før.

Greit nok at det å rydde vekk og kaste det du har i klesskapet, og ikke har brukt det siste året, gjør at du bruker mindre tid på å lete etter klær du kan bruke.

Og det sier seg selv at dersom du sover en time mindre om natta, har du en time mer enn før.

Men sminketips, matoppskrifter og hvilke farger du bør omgi deg med, synes jeg ikke har så mye med effektivisering å gjøre.

Nei. Jeg er glad jeg lånte denne boka på biblioteket og ikke kjøpte den.

Den er et typisk eksempel på at en god tittel selger.

Kjærlighet

To armer rundt halsen
En deilig liten klem
En liten suss på munnen
Når du ligger i din seng

Mitt hjerte fylles av varme
Hver gang du ser på meg
Mammas lille engel
Jeg er så glad i deg

Råkjøring av en 10-åring!!

På VGs nettsider står det i dag om en tiåring som råkjører! Han har klart å kjøre 20 km før han blir stoppet av politiet.

Det får meg til å undre meg over hvordan i all verden en tiåring har kunnskap og evne til å starte og kjøre en bil så langt. Hva får i det hele tatt en tiåring til å finne på å sette seg i bilen og kjøre ut på hovedveien?

Takk og lov at det gikk så bra som det gjorde.

Alenetid

I kveld har jeg huset for meg selv. Mannen er bortreist og lillegutt er på overnattingsbesøk hos besteforeldrene sine.

Min første tanke var at kanskje jeg skulle benytte anledningen til å ringe noen venninner og kanskje dra en tur på byen. Eller kanskje invitere noen hjem til meg for å drikke litt rødvin.

Men jeg slo det raskt fra meg.

Jeg skal benytte anledningen til å kose meg hjemme. Det er første gang siden lillegutt ble født for 4 år siden at jeg skal være for meg selv hele kvelden og natten.

Jeg skal kose meg hele kvelden, nyte stillheten og bare surfe på nettet, se på tv og kanskje lese litt eller strikke litt.

Og i morgen skal jeg sove til jeg våkner av meg selv. Ingen som roper: "Mamma nå må du stå opp". Jeg skal ikke være fyllesyk og sove bort dagen. Jeg skal drikke kaffe i fred og ro, og kanskje ta meg en liten tur til byen.

Jeg skal nyte den tiden jeg har, for det blir sikkert lenge til neste gang.

Ting forsvinner i barnehagen!

Jeg blir så frustrert og irritert over stadig vekk miste ting i barnehagen. En ting er at sokker, votter og slikt forsvinner. Det kan jeg skjønne. Slike ting stikker seg bort overalt.

Jeg vet ikke hvor mange votter som er blitt borte siden han startet i barnehagen. Og ja, jeg har merket alle med navn. Hver eneste liten sokk.

Jeg kjøpte nye regnvotter til han. De ble borte på under en uke.

Og nå er sekken hans borte. Med klær i. Med navn skrevet med store bokstaver på utsiden.

Jeg forstår at det kan være lett for de ansatte i barnehagen å legge ting i feil hylle midt i kaoset med av og påkledning. Jeg har også fått ting som tilhører andre i sekken med hjem.

Men jeg tar bestandig alt med tilbake. Og legger det i rett hylle.

Jeg forstår ikke hvordan en sekk kan forsvinne. Dersom noen har fått med feil sekk hjem bør de jo skjønne at noen leter etter den.

Jeg kan ikke tro annet enn at den dukker opp om en stund, men det er forferdelig irriterende.

Trening - terapi for sjelen

Jeg er endelig kommet i gang med treninga etter en sløv sommer. Målet mitt er å trene minst 2 ganger i uka på det lokale treningssenteret.

Bare man klarer å lette baken fra sofaen etter middagen, er treningen den beste terapi for min kropp og sjel. Bare det å få litt tid for seg selv, uten noen som maser på deg hele tiden og skal ha oppmerksomhet, er gull verd.

Jeg er ikke elegant og smidig i bevegelsene. Jeg har koordinasjon som ei ku. Jeg er en av de som står bakerst i aerobic-salen i frykt for at andre skal se at jeg surrer og roter. Men jeg lærer litt etterhvert og blir bedre og bedre.

Men jeg elsker det. Det er gøy og det er min tid.

Og det beste av alt er følelsen man har etterpå. Deilig sliten.

Da kan man sitte og kose seg seg resten av kvelden. Med god samvittighet.

Blomsterløk

I går kom endelig blomsterløkene jeg hadde bestillt

Så gårdagen ble stort sett benyttet utendørs med planlegging og planting av liljer, tulipaner, krokus, påskeliljer og perleblomster. Nå gleder jeg meg bare til våren kommer og at disse titter fram. Jeg har alltid ønsket meg egen hage med krokus som titter fram når snøen forsvinner. Dette blir første gangen og jeg gleder meg som en unge!

98 dager igjen til jul

Etter å ha surfet en del på amerikanske blogger om bl.a organisering og Homemaking ramlet jeg over siden 100 days til Christmas. Jeg som er julefrik og listefrik falt selvfølgelig for denne. Jeg elsker å begynne å planlegge julen tidlig, gjerne bruke hele høsten til planlegging og handling. De siste årene har jeg fulgt opplegget til Flylady og synes julestria har vært mye mindre stressende pga det.

Jeg har tidligere forsøkt med på både Christmas Clutter Countdows og The Holiday Grand Plan, men har falt ut etterhvert. Bl.a fordi jeg ikke får til å skal lage julemåltider for å fryse ned (tror jeg det var)

I år tenkte jeg at jeg skulle forsøke denne, så får vi se hvordan det går.

Dagens oppgave er i hvertfall å lage en liste over alle jeg skal kjøpe julegaver til, og deretter prøve å tenke ut forslag til gaver.

Den oppgaven skal jeg kose meg med i kveld.

Økonomisk utfordring til meg selv - lag matpakke!

Jeg vil prøve å være litt mer bevisst på hva jeg bruker penger på. Hver måned bruker jeg ganske mye penger på unødvendige ting, bl.a i kantina på jobb.

Omtrent hver dag bruker jeg 30-50 kr på lunch i kantina. Det utgjør 150-250 kr i uka og blir tilsammen en del pr måned. Man kan lage ganske mange matpakker hjemme for de pengene.

Så månedens lille økonomiske utfordring til meg selv er å smøre matpakke. Det burde ikke være så vanskelig å gjennomføre.

Høsten er herlig!

Høsten er her. I hvertfall her i Nord-Norge. Det er mørkt om kveldene, og lufta er kjørlig og rå.

Tidligere i sommer kom det en tråd på InspirasjonOnline som het Høsten - hva gleder du deg til? Mange koselige ting som medlemmene gledet seg til ble ramset opp: Turer i flott natur, kose seg med bøker, bedre programmer på TV, tid til håndarbeid, tenne stearinlys osv.

Men likevel tenkte jeg "nei, nei, nei. jeg er ikke klar for høsten enda. Jeg vil ha mer sommer"

Men nå er høsten er. Og den er herlig!

Naturen skifter farge og er alldeles nydelig med hele sitt fargespekter.

Det er så koselig denne tiden når mørket kommer om kveldene. Jeg har fått strikkedilla og lesedilla. Jeg koser meg hver kveld med strikkinga foran TV'n, eller i sofakroken med en bok.

Så høsten er ikke så værst likevel...

Juegavetips til den som har alt

Brannteppe for å legge over brennende gjenstander eller personer.

Teppet kan også brukes til å pakke seg inn i ved evakuering.

Brannteppet har 2 forskjellige størrelser og kan kjøpes hos Trygg & Sikker

Trassalderen - hvordan skal man takle den??

Vår kjære lille 4-åring er i trassalderen for tiden. Og det noe så til de grader... Mamma og Pappas tålmodighet settes på prøve dagen lang.

Dette er visstnok en tid vi skal ønske velkommen ifølge ekspertene, fordi det er en viktig del av barnets personlige utvikling. Men når hverdagen for tiden stort sett består av konstant testing av grenser og ukontrollerte raserianfall er det sannelig ikke så lett å beholde roen.

Spesielt ikke om morgenen når du allerede er litt sent ute i forhold til jobben, og vår lille hjerteknuser blir rasende fordi mamma tok på feil sokke først!

Etter en del surfing på nettet har jeg funnet følgende tips fom vi vil forsøke i påvente av at denne fasen er over (for det går over, heldigvis):

* Vi skal la raserianfallet gå over før vi prøver å snakke med han.
* Vi skal forsøke så godt vi kan å beholde roen selv...det kan sikkert være en prøvelse titt og ofte, men vi skal gjøre så godt vi kan.
* Vi skal være rolig og vennlig, men bestemt. Og vi skal på best mulig måte forklare han hvorfor han ikke kan gjøre det han har lyst til.
* Gi mye ros når han oppfører seg bra.
* Forsøke å forberede han på hva som skal skje før situasjoner hvor han ofte slår seg vrang.

Og sist men ikke minst skal vi trøste oss med at dette er en naturlig fase av hans liv, og at det går over!

Klimaklubben

Etter tips fra Meditrina Velvære har jeg nå meldt meg inn i Klimaklubben. Klimaklubben er et prosjekt av Grønn Hverdag for å mobilisere folk til miljøinnsats.
Du kan ta en test for å få en oversikt over ditt CO2 utslipp, masse gode tips for hvordan du kan forbedre deg. Du kan også få tilsendt tips og råd på e-post eller sms dersom du ønsker det.
Ta testen og meld deg inn her.

Nobels Testamente av Liza Marklund

Boken handler om journalisten Annika Bengtzon som blir vitne til drapet på lederen av Nobel-komiteen under den årlige Nobel-festen. Etterhvert skjer det flere mord og Annika dras dypere inn i saken. Hun blir pålagt taushetsplikt og blir permittert fra jobben i Kvällspressen. Hun undersøker videre i saken på egenhånd og ser at flere løse tråder peker mot Alfred Nobel og hans testamente.

Vi får også et innblikk i Annikas privatliv og forholdet til ektemannen Thomas, som glir lengre og lengre fra hverandre.

En god krimroman som bygger opp spenningen gjennom boken og fører til en litt overraskende slutt.

Anbefales!

Hyttedrøm

Den som hadde hatt sin egen hytte. En egen hytte med egne ting, eget sengetøy, egen mat i skapet, og som man kan bruke når man vil. Som man kan forandre og dekorere som man vil.

Vi har tilgang til å låne hytte. To faktisk. Men det blir ikke helt det samme.

Jeg ønsker meg en hytte hvor jeg kan ha mine ting, og hvor jeg da vet hva som befinner seg der. Slik at man slipper å drasse med seg dopapir, stearinlys, ketchup, zalo og alle slike ting man ikke er sikker på om det er der fra før.

Jeg ønsker meg en hytte hvor vi kan ha våre klær liggende, vårt sengetøy, fiskestenger, akebrett o.l.

Men den største drømmen av alle er å ha en hytte hvor man kan sitte ute på fine sommerkvelder med et glass rødvin og en god bok. Eller inne om vinteren og spille kort eller yatzy med familien med bare stearinys og oljelamper som belysning, mens det spraker deilig i ovnen.

Hadde bare økonomien sagt "ja, kjøp i vei" så hadde det ikke vært noe problem. Men den er ikke der enda.

Men en dag skal den komme dit og i mellomtiden holder jeg drømmen ved like.

Juleløper

Denne juleløperen begynte jeg på for flere år siden, men jeg har av en eller annen grunn ikke gjort den helt ferdig. Det var ikke så mye som gjensto, men nå har jeg endelig fått gjort den ferdig.

Jeg har nok flere slike halvferdige prosjekter liggende. Tror jeg må ta en liten runde i håndarbeidskurven min og sjekke hva som egentlig ligger der.

Nye bøker

En liten handletur i dag resulterte i disse lettleste pocket-bøkerne

Jeg liker Marian Keyes veldig godt og har tidligere lest Vannmelon, Rachels Ferie, De Desperates Cafè og Sushi for nybegynnere. Koselige og underholdende bøker. Det eneste som er avskrekkende med de er lengden. Over 600 sider...

Nynnes Dagbok har jeg hørt mye bra om så jeg gleder meg til å lese den.

Jeg har også kjøpt inn litt mer sokke-garn i dag så nå skal jeg virkelig kose meg om kveldene framover. Høsten er en koselig tid.

Blogging?? Noe for meg?

Nå har jeg endelig våget meg inn i blogg-verdenen jeg også. Jeg er ikke helt sikker enda på hva denne bloggen egentlig skal handle om, men det blir vel mest hverdagslige ting. Jeg får prøve meg litt frem. Spennende blir det i hvertfall!